Polakken har oljet tak og vegger i vindfanget fra grytidlig på morgenen til langt utpå dagen. Det er intet å si på arbeidskapasiteten til polakken, men humøret ligger derimot svært lavt på skalaen, og lunta er kortere enn kort. All passasje gjennom gangen ble hissig kommentert og all aktivitet som grenset inn mot polakkens nærområde ble omtrent bannlyst. Det toppet seg når Kirsten kunne melde at vannet i do ikke forsvant når man trekker i snora. Både den ene og den andre (dvs noen) ble beskyldt for å ha brukt inntil 3/4 av en dorull i løpet av et enkelt dobesøk, eller evt å ha sendt både underbukser og kluter ned i avgrunnen. Polakken håpet lenge at det var dopapir som var årsaken, og gjentatte forsøk med å tømme sisterna ble forsøkt uten hell. Den polske armen ble også ført gjennom vannlåsen og så langt det lot seg gjøre, også det uten spesielt stor fiskelykke. Vannslangen ble tatt i bruk som stakebånd, også det uten hell. Neste skritt var å angripe bomben fra den andre enden, dvs fra septiktanken. Når vi (merk dere "vi") tok av lokket på septiktanken, viste det seg at tanken har kun 5 cm igjen til innholdet renner over kanten. Og ikke nok med det. Det hang en pose, festet med borrelås, på innsiden av tanken, posen var nå nedsenket i tankens innhold, og selvfølgelig var ikke posen helt tett. Posen ble fisket opp, og den inneholdt en del elektronisk utstyr som, når det er montert, skal gi en alarm når septiktanken er full. Vi lurer på om det druknede utstyret kommer til å virke noen gang.
Vi kontaktet det kommunale renovasjonsselskapet Hamos og forhørte oss om muligheten for å komme ut av den knipa vi er i nå. Vi fikk etablert en tømmeavtale i en fei. Nå er vi 4 på hytta, og i løpet av det nærmeste døgnet blir vi 8 som camper her. Hamos kunne da i tillegg tilby nødtømming(!) av septiktanken, forhåpentligvis i løpet av de neste 24 timene, til den nette sum av kroner 7000,-. I mellomtiden er doen stengt.
De første gjestene ankommer i kveld, de neste i løpet av morgendagen. Vi håper gjestene er sporty og tar til takke med en tur i skogen når behovet melder seg. Kirsten tilbyr hundeposer i myk plast som er "enkel å knyte" for de som sjeneres av å legge igjen spor i naturen.
Ellers har diskusjonen gått flittig den siste tiden ifm behovet for en bod ute - der kan man samle ski, sykler og ved samt dritt og lort som tårner seg opp ellers. Stridens kjerne gjelder plassering av boden. Erik mener det er best å bruke den flate, opparbeidede parkeringsplassen ved siden av hytta, mens Kirsten sier at den plasseringen er gunstig fordi polakken er lat, og at det er penest å plassere den i Guds frie natur ved siden av den opparbeidede veien ( da det å opparbeide grunn til boden er et "engangsarbeid" som "vi" bare gjør 1 gang ). I dag har vi begynt å revurdere behovet. Det kombinerte kjøl- og fryseskapet rommer fint lite av det vi trenger av mat og drikke de neste 2 døgnene, så kanskje det er mer nyttig med et stabbur. I mellomtiden er stabburet etablert på soverommet.
No comments:
Post a Comment